Substantiv

Hva er Substantiv?

Substantiv (navnord) er en av de største ordklassene og har mange ord. På norsk har vi to typer substantiv, fellesnavn og egennavn.

• Fellesnavn - Den største ordgruppen og er hva de fleste assosierer med ordet “substantiv”. Fellesnavn gir navn til en gruppe av konkrete gjenstander og ting og abstrakte konsepter. Fellesnavn deles opp i kjønn og kan bøyes etter bestemthet og tall. Ord som:
  • en mann, en bil, ei dame, ei strand, et eple, et hus, en tanke, en intensjon
• Egennavn - I motsetning til fellesnavn er egennavn betegnelser på enkeltstående gjenstander, begreper eller individer, og ikke en gruppe av ting. Skrives med stor bokstav og er ord som:
  • Haugesund (by), Norge (land), Det hvite hus (Presidenten til USA sitt hus), Steffen (navn)

Kjønn

På norsk har substantiv tre kjønn, hankjønn (maskulin), hunkjønn (feminin) og intetkjønn (nøytrum). En ting som også er viktig når det snakkes om kjønn er at det en konstruksjon som er 100% grammatisk, og har ingen ting å gjøre med kjønnet til personer, som noen andre språk har. Kjønnet indentifiseres av hvilken artikkel ordet har som i eksemplene her:

• En gutt - hankjønn
• Ei jente - hunkjønn
• Et eple - intetkjønn

Her er det “en”, “ei” og “et” som viser oss hvilket kjønn substantivet har. Hunkjønnsord kan også være hankjønn (i bokmål).

• En jente - hankjønn

Engelsk har ikke kjønn, men det har to artikler “a” og “an”, som brukes avhengig av om substantivet starter med en konsonant eller vokal.

• A house
• An apple

Norsk kan være litt vanskelig i forhold til noen andre språk hvor det kan være mulig å se hvilket kjønn et ord har basert på hvordan ordet slutter, som i spansk med “-o” og “-a”. Det kan man ikke på norsk, og det eneste man kan gjøre er å lære hvilken artikkel som går med ordet når du lærer det.

Bestemt og tall

Spesielt to ting gjør at vi lett kan gjenkjenne substantiv (fellesnavn):

1. Bestemthetsbøyning - Du kan knytte en bestemt artikkel til ordet som suffiks for å gjøre det bestemt. Brukes for å indikere at vi snakker om noe kjent, unikt eller spesifikt. Suffiksene på norsk er “-en” for hankjønn, “-a” for hunkjønn og “-et” for intetkjønn, på engelsk er det bare artikkelen “the”.

   • bilen, huset, jenta, tanken, meningen
   • the car, the house, the girl, the thought, the opinion

   Ord som ikke er bestemt, er ubestemt og brukes for å introdusere ny informasjon i en setning/samtale eller referere til noe på en generell måte.

2. Tallbøyning - De aller fleste substantivene har forskjellige endelser i entall og flertall. På norsk brukes “-er” for ubestemt flertall og engelsk “-s”:

• bil - biler, jente - jenter, lampe - lamper, gutt - gutter
• car - cars, girl - girls, lamp - lamps, boy - boys

*Det er vanlig at intetkjønnsord med én stavelse ikke har “-er” i flertall ubestemt.