Ord og begrep

Introduksjon #

I denne artikkelen vil vi gå gjennom grunnleggende grammatikk for norsk, inkludert ordklasser, tider og bøyningsformer av substantiv, verb og adjektiv, samt setninger og elementer.

Ordklasser i norsk #

Substantiv #

OrdForklaringEksempel
SubstantivGir navn eller referer til ting/objekter, individer og abstrakte begrepen mann, ei dame, et barn
VerbBrukt for å uttrykke en handlingå spise, å sove, å jobbe
Adjektivsom beskriver et substantiv ved å betegne dets egenskaperliten, stor, hvit, svart
Adverblitt som adjektiv, legger informasjon til verb, adjektivfort, sakte, langt
Pronomensom brukes for å vise til noen, eller i stedet for et substantivSe under
undergruppepersonlige, gjensidige, refleksive, spørre og ubestemt pronomenjeg, du, hverandre, seg, hva, hvem, en
DeterminativBestemmerord til substantiv, mange bøyes i kjønn og tallSe under
undergruppeUndergruppe:
possessiv, demonstrativ, kvantorer
min, din, denne, dette, en, to, tre, mange, ingen
KonjunksjonerBinder sammen like ledd (ord, fraser og setninger)og, men, så, eller
SubjunksjonerIntroduserer en leddsetning (undersetning) i en helsetningat, om, fordi, selv om så
PreposisjonBinder sammen ord / fraser på en lignende måte som subjunksjoneri, på, over, under
InterjeksjonerEt ord som er en selvstendig ytringja, hurra!, skål, mø

Tider og bøyningsformer av substantiv, verb og adjektiv #

Bøyningsformer av substantiv #

OrdForklaringEksempel
KjønnNorske substantiv har tre kjønnhankjønn, hunkjønn, intetkjønn
HankjønnMaskulin, ord med “en” som artikkelen mann, en gutt, en bil
HunkjønnFemininei dame, ei jente, ei strand
IntetkjønnNøytrumsordet barn, et eple, et hus
EntallDet er bare én av noe, singularen gutt, gutten
FlertallDet er mer enn én av noeto gutter, fem biler
UbestemtGenerell og ikke spesifikken gutt, gutter
BestemtSpesifikk og definertgutten, guttene
ArtikkelViser om et ord er ubestemt/bestemten gutt, gutten

Bøyningsformer av verb #

OrdForklaringEksempel
ImperativKommandospis! snakk!
InfinitivBasisformen, er ikke en tid, med eller uten åå være, å snakke, å komme
PresensNåtid, noe skjer nå (kan tolkes som framtid)er, snakker, kommer
PreteritumFortid, noe skjedde førvar, snakket, kom
Presens perfektumOgså fortid, noe har skjeddhar vært, har snakket
Preteritum perfektumHandling er avsluttet med resultat i fortidahadde vært, hadde snakket
Presens futurumFramtid, noe skjer i framtidaskal/vil være, skal/vil snakke
Preteritum futurumVar framtidig i fortidaskulle/ville være, skulle/ville spise
PartisippAdjektivform av verb, kan brukes som adjektiv/adverbpresens og perfektum partisipp
Presens partisippIkke så vanlig på norsk som engelsk (sleeping). Vanligvis adverbværende, snakkende, kommende
Perfektum partisippPerfektumformen uten “har”, brukes ofte som adjektivvært, snakket, kommet
PassivBrukt når det ikke er viktig/interessant hvem som utfører handlingenblir snakket, spises

Bøyningsformer av adjektiv #

OrdForklaringEksempel
PositivBasisformen, samme som hankjønnliten, hvit
HankjønnMaskulinliten, hvit
HunkjønnFemininlita, hvit
IntetkjønnNøytrumsordlite, hvitt
BestemtSpesifikk og definertlille, hvite
FlertallMer enn én av noesmå, hvite
KomparativMer eller mindre av noemindre, hvitere
SuperlativMest eller minst av noeminst, hvi(test)

Setninger og elementer #

Setningstyper #

OrdForklaringEksempel
HelsetningEn fullstendig setning med subjekt og verbJeg spiser epler.
LeddsetningEn ufullstendig setning, krever en helsetning for å bli komplettJeg vet at du liker iskrem.

Setningselementer #

OrdForklaringEksempel
SubjektUtfører handlingenHun spiser epler.
ObjektDirekte mottaker av handlingenHun spiser epler.
Indirekte objektIndirekte mottaker av handlingenHun gir ham eplet.
AdverbialGir ekstra informasjon om tid, sted, årsak, grad, måte osv.Hun spiser epler på kvelden.
PredikativGir informasjon om subjekt/objekt etter kopulative verbHan er lærer.

Konklusjon #

I denne artikkelen har vi gjennomgått grunnleggende grammatikk for norsk, inkludert ordklasser, tider og bøyningsformer av substantiv, verb og adjektiv, samt setninger og elementer. Dette gir en solid base for videre studier og forståelse av det norske språket. Husk at øvelse gjør mester, så jo mer du praktiserer og blir eksponert for språket, desto bedre blir du.